Anna i Solnøkkelgården byr på det varme, nære og ekte

Anna Lundqust Langen med lua hun har strikket av mykt egenprodusert angoragarn Foto: Hilde Bergebakken

Musikerparet Anna Lundquist Langen og John Arne Langen kjøpte Solnøkkelgården på Falnderborg for noen år siden. Der bor de med sine to sønner Peder Angel og Edvard Leander, og i fjøset har de dyr og fugler. I mai sa Anna opp jobben sin. Hun har en drøm om å kunne skape en levevei av mulighetene rundt Solnøkkelgården. Hun har etablert egen bedrift og ønsker å drive med Solskinnsaktiviteter. De hadde åpen gård under fjorårets julemarked på Røros som en test. I år klemmer hun til for fullt! I år er det ilddåp, smiler Anna forventningsfullt. – Jeg lever bare en gang, og dette er på mange måter å leve ut en drøm jeg har, sier Anna. Hun er vokst opp på gård i Lierne, og mannen John Arne kommer fra gård på Os. Hun er i ferd med å ta etterutdanning på Ås i dyre-assistert intervensjoner.  – Jeg vil leve kreativt, og jeg er opptatt av rene produkter, sier hun.

Bålkos, mat og konserter

Her blir det bålkos og barn kan grille egen pølse Foto: privat

Det kommer til å være fyr i bålpanna gjennom hele julemarkedet. Her selger vi kaffe, vafler og kjøttkake på gaffel, forteller Anna. Pølsene kan ungene steker sjøl, vi har spikka pinne til dem. Marsmellows til grilling finnes også. Og så har vi en god rabarbratoddy med kanel og krem – det er julestemning det!

Det blir konserter hver dag. Torsdag kommer Andreas Sandnes med gitaren sin. Fredag er det Peder Angel, sønnen og en av gullstrupene i huset som synger klokken to, og Siri Gellein og Terje elven kommer klokken fire. Lørdag kommer Arnfinn Strømmevold, og senere på dagen er det Unni Ryen som forteller en julehistorie. – Men du da Anna, spør Lokalmatnytt, vi vet jo at mor i huset er en artist av rang. Anna ler, – hun skal være i fjøset og fortelle de besøkende om dyra, men det kan jo være hun stemmer i en sang også.

Fjøset i vernesonen med dyr

Anna og John Arne har det eneste fjøset inne i vernesonen i Røros Bergstad med levende produksjonsdyr. Her finner du 60 vaktler, 12 angorakaniner, 3 dvergveddere, 5 høner og 3 kalkuner. I tillegg ligger det 96 vakler i rugemaskina. Besøk i fjøset er populært. Mange barn kommer sjelden nær dyr, og her kommer de helt inn til kaninene og kan klappe og kose om de vil. I fjor var det kun en dvergkanin til kosing. Det viste seg å være alt for lite, så i år har Anna sørget for at det er tre som kan dele på kos og oppmerksomhet fra barna som er innom.

Ullprodusent som venter på å bli klipt. Angorakaninen er å treffe under julemarkedet Foto: Hilde Bergebakken

Vaktlene produserer små, fine egg som Anna selger. Eggene er passer godt til alle retter du bruker egg i, men aller finest er de når de kan pryde frokostbordet eller koldtbordet. De er gode på smak, man må bare sørge for at man koker dem mye kortere tid enn vanlige egg. Eggene selges, men kjøttet av dyra blir matauk til familien.

Før var det dyr i alle gårder i verdensarven Røros, men nå er Solnøkkelgården den eneste du kan oppleve levende dyr i.

Vakteleggsåpe klar for salg

Anna har drømt om å lage egen såpe i mange år. Nå er den her!  Etter en produktutviklingsperiode, samt gode råd fra Matråd, er såpa klar for salg på julemarkedet. Anna er litt usikker på om hun har fått laget mange nok til jul i år, så det kan lønne seg å være tidlig ute. Det er første mann til Mølla!, sier hun.

Vakteleggsåpa lukter naturlig rent og godt. Anna forteller at huden blir silkemyk når man tar den i bruk. Hun sier det går mindre såpe når man bruker såpe i fastform. Med dispensere havner mye såpe rett i vasken, iallefall når man har barn. Og såpestykker blir fort borte også, hvis de ikke får tørke mellom hver gang de er i bruk. Derfor har John Arne laget tørkerister som kan være smart å få med seg for de som ikke har. Ristene er laget av kløppene da han lagde kaninbur. Og Anna har sydd små poser som såpa leveres i, slik at de egner seg godt som gaver!

Egenprodusert vakteleggsåpe med tørkerist i nette små gaveposer Foto: Hilde Bergebakken

Miljø og gjenbruk

Miljø og gjenbruk er tenkt hele veien i produksjonsprosessen, ingen ting går til spille. Såpene støpes i brukte mjølkekartonger før de herdes i 6 – 8 uker.  Rester fra kaninburene får et langt liv i et nytt bruksområde, og såpa er laget slik at den er drøy. Kaninkjøttet blir mat til familien når de må ta ned et dyr. Det å bruke alt på dyret i tillegg  til god dyrevelferd er veldig viktig for dem. Produktutviklingen har foregått da hun var halvannen måned på gården de leier i Flesvika i Åstfjorden i Snillfjord kommune på sommeren.

Angora ull – det mjukeste mjuke

Det andre nye produktet er produkter av Angora-ull fra kaninene. Anna klipper kaninene fire ganger per år. Klipping er dyrevennlig, og en helt annen dyre-velferd enn slik produksjonen foregår i mange land med å røske ulla av. Når kaninene er klippet, spinner jeg garnet selv av førstesorteringen ull, forteller Anna. – Iallefall enn så lenge, når vi får økt produksjonen må jeg antakeligvis se meg om etter noen som kan spinne for meg. Jeg har 12 ullprodusenter nå, men jeg ønsker å øke til flere, forteller hun. Jeg har fått tak i flere avlsdyr, så det blir flere på nyåret!

Garnet kan kjøpes om du vil strikke selv. Eller du kan kjøpe en av de lekre luene Anna har strikket. I tillegg til garn, strikkede og tovede hjerter, selger Anna skinn av kaniner. De er utrolig mjuke, og passer godt som varme i ei barnevogn eller vugge.

Anna har innredet den gamle gården i Røros sentrum – på julemarkedet er det vafler å få kjøpt! Foto: Hilde Bergebakken

Kalkunene

Anna kjørte en kampanje på Solnøkkelgårdens Facebook-side der hun ønsket forslag til  hva kona til Tormod Kalkun skal hete. Det kommer inn haugevis med forslag, forteller hun, og du må bare si folk kan sende inn flere forslag – vi velger navn etter julemarkedet!

Kalkunen kan oppleves når du er innom på julemarkedet. Hva skal Tormod Kalkuns kone hete da tro? Foto: Hilde Bergebakken

Inn på Tunet og lokalmatsafarier

Inn på Tunet vil gjerne ha meg med, forteller Anna. Nå jobber KSL som godkjenner gårdene med oss, og de syns Rørosgårdene er små og står tette. Men det er jo slik Røros er bygget – det er en typisk Rørosgård! Det er smått her, og og vi spar alt ut og inn – vi kommer ikke til med traktorer. Vi driver gården på gårdens premisser.

Og Destinasjon Røros kommer kanskje til å

Anna og John Arne i det lille fjøset Foto: Hilde Bergebakken

legge en av lokalmat-safariene innom her. Vi er jo eneste gård i sentrum med drift!

Vi går svanger med tanker om å bygge om låven til rom for små selskaper og møterom. Anna har tidligere drevet bakeri på Gåsbakken i Melhus, der hun lagde festkaker i noen år. All mat hos familien lages fra bunnen av, og den aktive familien prøver å gjennomføre felles middag hver dag.

Tidligere fulgte det med økra i småsetran, en jordlapp i Djupdalen og seter i Erlia med eiendommen. Men det var solgt ut før vi kjøpte gården. Derfor hæsjer vi på Os, der John Arne er fra. Og om sommeren tar de alle dyra med seg til Flesvika ved Trondheimsfjorden. Der fisker de og driver sommergård.

Julestjerna i Solnøkkelgården har kommet opp Foto: Hilde Bergebakken