De vanskelige valgene

Bilde fra arrangementet "La oss snakke om kjøtt" på by:larm 2.mars

Er norsk matproduksjon bærekraftig? Og har egentlig våre matvaner noe å si i den store sammenhengen? Lørdag formiddag inviterte Animalia og Matprat stemmer med ulikt ståsted om norsk matproduksjon til å snakke om kjøtt og bærekraft på by:Larm. Her var meningene delte.

­Det er ikke noen tvil om at det vi spiser er viktig for klimaet, fastslår WWF-leder Bård Vegard Solhjell.

– En overgang fra fossil til fornybar energi er aller viktigst i klimakampen, men på en klar 2. plass kommer matproduksjon og landbruk. Globalt kommer 30 % av klimautslippene fra landbruket, og det er ikke mulig å nå de internasjonale klimamålene uten en dramatisk endring. Det aller viktigste er å bidra til endring i landbruket i områder hvor regnskogen avskoges, men vi må redusere utslippene i Norge også, hevder WWF-lederen.

Vilde Haarsaker fra AgriAnalyse mener det blir feil å bruke global statistikk som basis for debatten om hva slags jordbruk vi skal ha i Norge.

– De norske drøvtyggerne står for ca 5% av de årlige klimautslippene i Norge, og er ikke årsaken til klimaproblemet. Bærekraftig jordbruk må handle om langt mer enn klimagassutslipp. Vi må diskutere jordbruket med utgangspunkt i ressursgrunnlaget vårt. I Norge har vi kun 3% jordbruksareal, og bare 1% egner seg til å dyrke korn og proteinvekster. På den annen side har Norge store utmarksbeiteressurser, hvor vi bare utnytter 1/3 i dag. Kjøtterstatningsprodukter som er basert på vekster dyrket i monokulturelle landskap i andre land og fraktet hit, er ikke mer bærekraftig å spise enn norsk grasbasert kjøtt, understreker hun.

Marthe Bogstad driver bondegård med melkekyr, storfekjøtt og korn på Kløfta utenfor Oslo. Hun kjenner seg ikke igjen i det bildet som tegnes i media når matproduksjon diskuteres.

– Jeg klarer ikke å se at kuene mine er klimaverstinger. De spiser gress og går fritt ute. Jeg sprøyter minimalt og bruker så lite kunstgjødsel som mulig. Vi har norsk rødt fe som produserer både melk og kjøtt. Det er friske, fine dyr, som produserer ren og god mat, sier Bogstad. 

Globalt er det matmangel, og det er mer fornuftig å dyrke mat i Norge enn å importere mat, kommenterer Gaute Eiterjord fra Natur og Ungdom.

– Vi må tenke mer på hva vi spiser og hvordan maten er produsert. I spørsmålet om bærekraft er ressursene som brukes avgjørende, og vi må spise mat det ikke krever unødvendige ressurser å produsere, mener han.

Gjennom mediedebatten kan man få et inntrykk av at alle er mot kjøtt, men det stemmer ikke med virkeligheten, kommenterer trendforsker Ole Petter Nyhaug.

– Vi ser en økning i antall personer som oppgir at de ønsker å redusere kjøttforbruket. Blant dem finner vi unge kvinner i byene, og vi ser at hensynet til egen helse det viktigste argumentet, mer enn bærekraft og klima. Men selv om vi ser en økning i antallet som vil redusere kjøttforbruket noe, ønsker de aller fleste i Norge å spise kjøtt, og vi ser også at de aller fleste mener det er viktig å ta vare på norsk landbruk, avslutter han. 

Kilde: Matprat

MatPrat er kommunikasjonskonseptet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Gjennom MatPrat bidrar vi med matinspirasjon, -informasjon og -kunnskap. MatPrat er merkenøytralt og vi jobber på oppdrag fra den norske egg-og kjøttproduserende bonden.