Det blir flere fleksitarianere og matreddere i 2019

Kommunikasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt Gerd Byermoen Foto: frukt.no

Du kan drøye kjøttdeigen eller karbonaden med for eksempel revne gulrøtter eller sellerirot, bønner og løk. Det smaker godt til fredagstacoen.

Allerede i 2016 kåret Språkrådet ordet fleksitarianer som ett av årets nyord, og vi spådde at flereville ønske å få mer grønt på tallerkenen. For 2018 har ordet matredder kommet på listen. Denne listen sier noe om hva folk er opptatt av. Vi ser en økt bevissthet omkring maten vi spiser.

For et par år siden lo vi litt av ordet fleksitarianer – skulle det være nødvending med et ord for det de aller fleste av oss praktiserer hele tiden, nemlig et variert kosthold? Det viste seg at det lå mer i ordet enn vi først hadde antatt.

– De fleste fleksitarianere ønsker å begrense inntaket av rødt kjøtt, og det er denne bevisste holdningen til mat som har skapt ordet, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Vil du bli matredder i 2019 – start med å bruke sansene

I år kom ordet matredder på 6. plass på Språkrådets liste. En matredder er en som ikke vil sløse bort mat, men bruke alt. Flere ønsker å unngå matsvinn ved å spise opp maten.

Hver og en av oss kaster i snitt 42,6 kg spiselig mat i løpet av et år, og over 80 % sier de får dårlig samvittighet når de kaster mat. Det kastes mye brød, frukt og grønt, pålegg og meieriprodukter i tillegg til middagsrester. Matsvinn er ikke bra for miljøet, og stadig flere ønsker å delta i dugnaden for å ta best mulig vare på miljøet omkring oss.

– Mange eldre har nok vært matreddere i hele sitt liv uten å være klar over det, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt. De vokste opp i en tid da maten var dyr, og de tok vare på den. Middagsrester ble spist senere i uken og man brukte sansene i stedet for datostempelet for å avgjøre om maten fortsatt var god. Det er denne verdifulle kunnskapen som nå hentes frem igjen.

Det er mye mat som kan reddes ved å være litt mer bevisst. For eksempel er frukt og grønnsaker levende produkter som bør oppbevares i egnet emballasje og temperatur, og så må vi passe på å bruke det opp før det dør. Det finnes mange tips til hvordan vi kan bruke brune bananer og friske opp slappe gulrøtter.

Tacitips Foto: frukt.no

7 av 10 ønsker å endre kostholdet

I en undersøkelse gjennomført av Skuterud og Kløvstad / Norstat for Opplysningskontoret for frukt og grønt høsten 2017, svarer 70 % at de ønsker å endre matvanene eller kostholdet sitt. Mange ønsker å spise mer grønnsaker og fisk, men også linser og bønner kommer høyt på listen over hva folk ønsker å spise mer av.

Mange er opptatt av å gjøre noe ekstra for helsen sin ved å kutte ned på noen næringsstoffer. Det kan være mye sukker, salt og mettet fett, som jo også er anbefalt i de norske Kostrådene, men vi har også sett en økende tendens til at flere ønsker å spise mindre rødt kjøtt. I Norske Spisefakta 2018 kommer det frem at 24 % på landsbasis og hele 36 % i Oslo ønsker å redusere eget forbruk av kjøtt.

For størstedelen er motivasjonen med endring i kostholdet å gå ned i vekt, men mange ønsker også å tenke på miljøet og å ha et mer bærekraftig kosthold.

Tre tips som kan gjøre stor forskjell i 2019

1. Erstatt litt av kjøttdeigen til fredagstacoen

Undersøkelser viser at 7 av 10 småbarnsfamilier i Norge spiser fredagstaco to ganger i måneden. En fin og hyggelig tradisjon fordi alle kan hjelpe til med forberedelsene. Alle familier har sine egne vaner, men felles for svært mange familier er nok kjøttsausen, som utgjør en base før toppingen kommer på. Svært mange bruker kjøtt- eller karbonadedeig, og i en gjennomsnittsfamilie eller vennegjeng som skal spise sammen står vi overfor valget; skal vi kjøpe inn en eller to pakker a 400 g kjøtt?

– Mitt forslag er å kjøpe en pakke kjøtt, og drøye dette med for eksempel revne gulrøtter eller sellerirot, bønner og løk. Det smaker godt og dersom alle gjør dette lille grepet, har vi fort spart inn 800 gram kjøtt hver måned på en gjennomsnittsfamilie. Et lite grep som bidrar til å gjøre en positiv forskjell, mener Gerd Byermoen.

2. Rydd kjøleskapet hver torsdag

I Norge bruker vi ca 10 % av husholdningsinntekten på mat. Dette har

endret seg vesentlig gjennom de siste 40 årene, og kan ha den litt uheldige effekten at maten mister sin verdi. En halv pakke gulrøtter, en løk og noen poteter koster ikke så mye i innkjøp, og den negative konsekvensen kan være at vi ikke synes det gjør så mye om det går i søpla. Det er trist, og kan endres hvis vi blir flinkere til å rydde kjøleskapet. Det kan være morsomt å se hvilke gode retter som kan trylles frem av de ulike råvarene som finnes i kjøleskapet på torsdag før helgehandelen skal gjøres. Det kan ofte bli en deilig wok, omelett eller suppe.

3. Husk en frukt eller grønnsak med matpakken til store og små hver dag

Norge er et matpakkeland – hele 62 % av den voksne befolkningen har med matpakke, og anda flere av barna spiser matpakke hver dag. Matpakke kan være bra, men ofte varer den ikke hele dagen hverken for små eller store. Det er en god vane å ha en gulrot, et eple, en banan eller noen skiver med kålrot i matpakken – det smaker godt som dessert etter brødskivene eller som et ekstra lite mellommåltid når det blir lang tid mellom lunsj og middag.

Stadig flere blir mer bevisste når de gjør matvalg. Enten det er helse og sunnhet eller miljø som er i fokus er det en ting som er sikkert – litt mer farger til alle dagens måltider er bra for både kroppen, kloden og lommeboken.

Kilde: Stiftelsen Opplysningskontoret for frukt og grønt har som formål å spre matglede og øke folks kunnskap om frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Vårt mål er «5 om dagen» til alle, som vil bidra til en sunnere og friskere befolkning.