Det norske hvete-eventyret

For 50 år siden importerte vi all matkornet vi brukte. Foto: Hveteåker - illustrasjonsfoto

I år vil ca 65 prosent av kornet som brukes til matmjølproduksjon vil være dyrket i Norge.

For 50 år siden importerte Norge alt matkornet vi brukte. Langsiktig og systematisk forskning har gitt som resultat at 60-70 prosent av mathveten i gode kornår nå er norskprodusert. Men fuktigere klima er en utfordring for norsk matkornproduksjon.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad var nylig med da Svein Stubberud i Vestby kjørte et lass med mathvete til kornmottaket på Kambo i Moss. Dette ene lasset gir korn til 30.000 brød. Foto: Landbruks- og matdepartementet

– I år har kornavlingene i Norge jevnt over vært gode. Det betyr at en større del av maten både til folk og dyr er produsert i Norge, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. – Norge ligger i grenseland for hva det er mulig å dyrke av mange plantevekster. I år ligger det an til at så mye som to tredjedeler av brødmjølet vår vil være norskprodusert. Det er gledelig når vi kan være mer selvforsynt med mange sentrale matvarer, og samtidig bidra med vårt i global matproduksjon, sier Bollestad.

Resultat av langsiktig forsking

Nye hvetesorter fra norske planteforedlere, bedre dyrkingsteknikk hos bonden, forsking på bakeevne og flinke bakere har etter hvert gjort det mulig å bake brød med stadig mer norsk hvete. Fra 0 i norskandel mathvete i 1972 har det løftet seg til 60-70 prosent norskandel i vanlig gode avlingsår. Men mye avhenger av været og vekståret. I fjor ble kornavlingene totalt nesten halvert i forhold til et normalår, og kun 40 prosent av matkornet vårt ble dyrket i Norge i 2018.

Shiori Koga og Anne Kjersti Uhlen måler glutenkvaliteten og kontrollerer bakeevnen
Shiori Koga og Anne Kjersti Uhlen måler glutenkvaliteten og kontrollerer bakeevnen, for det er kvaliteten på glutenet som avgjør bakeevnen. Foto: CC: Joe Urrutia/Nofima

Fuktig vær skaper problemer

I gode år kan drøyt 70 prosent av hveten som dyrkes i Norge nå brukes til baking. Til tross for at forskerne har foredlet frem hvetesorter som både har bedre matkvalitet, og klarer regn og fuktig bedre enn tidligere sorter, utgjør et våtere klima fortsatt en trussel mot å oppnå tilstrekkelig god kvalitet for bruk til mat. Slike sesonger  gir svekket glutenkvalitet, og hvetesortene vi dyrker når ikke sitt fulle potensiale.

Det er kvaliteten på glutenet i kornet som avgjør bakeevnen. Forskerne har derfor studert hvorfor glutenkvaliteten varierer. De har funnet at det er regnet som er den store trusselen. Tidligere trodde man at temperaturen hadde stor betydning og at lav temperatur ga svakere glutenkvalitet. De seneste forskningsresultatene viser imidlertid at nedbør og nedbørfordeling er viktige faktorer som kan ødelegge kvaliteten på glutenet, og dermed bakekvaliteten. Den store synderen kan være sopp, som er mer utbredt i fuktig klima.

Kilde: Landbruks og matdepartementet