mandag, juni 17, 2019

Ikke uinteressant hva de unge tenker om mat

Det er ikke uinteressant hva de unge tenker om mat - de skal arve jorda Foto: Illustrasjonsfoto

Vi blir flere som skal dele på verdens matfat. Verdens står overfor en økende klimakrise, der produksjon av proteiner fra kjøttproduksjon har blitt en stor del av klimadiskusjonen. Mange unge ønsker å leve mer miljøvennlig. Antall veganere og vegetarianere øker i omgang. Samtidig opplever den vestlige verden problemer med overspising og utfordringer ved feil kosthold og mat de blir syke av over tid. I Norge øker kjøttforbruket, mens konsum av fisk går ned. Samtidig har norsk landbruk problemer med enorme kjøttlagre. Det er stor skepsis rundt produksjon av oppdrettsfisk, men samlet eksporteres det sjømat og oppdrettsfisk som aldri før. Det er ikke uinteressant hvor maten skal produseres i verden, og hva som skal produseres hvor. Det er betimelig å stille seg spørsmålet hva det kan bety for norsk mat-produksjon og den økende fokus på lokalmat, ren og trygg mat.

Unge Venstre vil fase ut dyr i norsk matproduksjon

Denne uka kom det en bombe fra et norsk ungdoms-parti; Unge Venstre i Oslo vil fase ut dyr i norsk matproduksjon. –  Produksjon av kjøtt og andre animalske matvarer er et problem for klimaet, sløsing med ressurser og dårlig gjort mot produksjonsdyra, mener Oslo Unge Venstre, og vil fase ut dyr i norsk matproduksjon.

– En radikal uttalelse, selvsagt også til Oslo Unge Venstre å være. Men styret hadde gode diskusjoner om saken, og så kom vi fram til den uttalelsen, sier Andreas Askautrud, som er første nestleder i lokallaget. Foto: Unge Venstre
Unge Venstre

Alle må bidra til å holde temperaturen nede

Leder i Unge Venstre Sondre Hansmark sier at argumentasjonen til landbruket minner om argumenta vi hører fra oljebransjen. Han påpeker at alle sektorer må bidra. – Det er lite konstruktivt å si at akkurat vår bransje må få unntak, sa Hansmark. Han påpeker at landbruket står for 14 prosent av klimagassutslippene i verden, og at det haster med å få på plass tiltak iht IPCC sin rapport om konsekvenser av en økning på 1,5 grader av snitt-temperatur i verden.  Bilderesultat for sondre hansmark venstre Han mener at Norge må både kutte klimagassutslippene og drive nyskapning, og at det derfor bør brukes mer penger på utvikling av laboratorieframstilt kjøtt. – Nå er det for dyrt å produsere kjøtt i laboratorier, men om bare få år kan det være mulig å kjøpe slik mat for en rimelig penge. Dessuten øker antall vegetarianere og veganere, og i tillegg til at det også er mange andre som har et mer bevisst forhold til hva de spiser, sier Hansmark.

Landbruk i Norge står for 8 og ikke 14 % utslipp

Kjetil Mehl er leder i Hordaland Bondelag. Han sier at kjøtt produsert i Norge har lavere utslipp enn gjennomsnittet i verden. Norsk landbruk står for 8 % av de totale norske klimagassutslippene. Ofte får drøvtyggerne som sau og storfe ‘skylden’ for store utslipp. I norsk sammenheng står de for 4 % av de totale utslippene.  – Vi kan leve uten olje og køl, selv den mest ihuga vegetarianer kan ikke leve av gras, sier Kjetil Mehl til Nationen. – Vi trenger fortsatt drøvtyggere i det norske landbruket.

Verdens beste kjøtt – men kan vi holde på som før

Norge har godt kjøtt som er produsert med fokus på godt dyrehold, og vi produserer ren mat. Men betyr det at vi kan holde på som før? Diskusjonen om Norge bør ta sin del av omleggingen fra kjøtt til andre typer proteiner for å delta i en dugnad for å redde klima vil fortsette. Det vil også være av avgjørende betydning om etterspørselen etter kjøtt være like stor som før. Derfor er det smart å følge med på hva de unge tenker – det er de som representerer den kommende etterspørselen.  I Norge har vi lagt oss på et høyt kjøttforbruk historisk sett i etterkrigsårene. Samtidig er det i deler av Norge vanskelig å produsere annet enn gress til fór, kornet vil ikke modne i høytliggende områder. Vi har generasjoner som er vokst opp og kulturlandskap som er skapt med basis i kjøttproduksjon.

 Hoesung Lee.jpg

FNs klimapanels nye leder Hoesung Lee sier at med rekordhøye globale temperaturer så langt i år, haster det med å bekjempe klimaendringene. Siden han overtok klimapanelet IPCC i fjor høst, har den ene temperaturrekorden etter den andre blitt slått. Hver eneste måned i 2018 har satt ny global månedsrekord. I Arktis er det aldri tidligere blitt målt mindre sjøis. – Dette viser tydelig at vi må handle raskt, sier Hoesung Lee til NTB.

Hoesung Lee understreker at klimautslippene må slutte å vokse allerede i 2020 hvis vi på en kostnadseffektiv måte skal hindre global oppvarming på mer enn 2 grader. – Fortsetter vi som før, vil vi ende opp med et scenario som ikke er videre behagelig, konstaterer Lee.

Dyrere å ete kjøtt for deg og meg

Bilderesultat for Lars Henrik Paarup Michelsen

Lars Henrik Paarup Michelsen, er daglig leder i Norsk Klimastiftelse. Han understreker at det haster med å få ned de norske klimagassutsleppene. – De fem siste åra er de varmeste åra som er registret noen gong. Det er tydelig for alle at det haster. Ingen sektorer er skåna fra å måtte kutte utslipp, sier han. Kjøttforbruket i Norge er dobla siden 1989. Vi må kutte, og kuttet må komme i gang ekstremt raskt, sier Michelsen.

Han snakker om at det må bli dyrere å ete kjøtt, og at folk bør betale for produksjon som forurenser. De som ønsker å ete rødt kjøtt må betale for den kostnaden det påfører samfunnet.

Målrettet produksjon tilpasset klima

Subsidier til produksjon av rødt kjøtt er oftere enn før oppe til diskusjon. Kanskje ser vi konturene til at maten i framtiden blir CO2-merket. Diskusjonen handler også om importen av kraftfôr og karbonlekkasje. Noen advarer mot mer import, mens andre hevder vi vil få en større karbonlekkasje ved forbud av nydyrking av myr. Det er sannsynlig at vi går en framtid i møte med målrettede tiltak, geografiske unntak og større åpning for dispensasjoner. Drøvtyggere hører nok  med i et bærekraftig norsk artisk jordbruk framover. I tillegg til at de produserer godt kjøtt, er deler av det norske jordbruket drevet i henhold til bærekraftige prinsipper og baserer seg på stor grad av utmarksbeite.

De unge skal arve jorda Foto: Illustrasjonsfoto

De skal arve jorda

Det er hevdet over all tvil at det blir viktig å følge med på hva de unge tenker. De skal arve jorda og de er ikke dumme. Det er de siste tiårene at kjøttforbruket har tatt av. Og for alt som kommer ut av kurs, må det god navigering til for å gjenerobre kontroll over det som er i ubalanse. Vi får bare håpe at kunnskapen om god matproduksjon og mattradisjoner også overlever. Det handler også om generasjoner med bærekraftig småskala landbruk som har gjort at Norge har et av verdens vakreste kulturlandskap. Et småskala landbruk som leverer noe av de beste og reneste kjøttprodukter som finnes, på en bærekraftig måte. Når pendelen har svingt kraftig med et kraftig overforbruk de siste tiårene, vil den antakeligvis svinge veldig kraftig den andre veien en periode for å redde klima på jorda. Og det er det grunn til å minne om at det fornuftigste antakeligvis ligger et sted midt i mellom. Kjøttforbruket i verden er er ikke bærekraftig, helsemessing bør vi spise mer fisk og mer grønnsaker. Det har nok de unge forstått. Derfor endrer etterspørselen.