Lærte å bake som bestemor

Kurs i tradisjonsbakst på Fjøsakademiet. Foto: Tove Østby

I helga har det vært takkebakst kurs hos Fjøsakademiet på Glåmos. Kursholder var tradisjonsmatekspert, Kari Støfringsdal fra Jølster. Hun driver Fjordamattunet – kurs og oppleving. Kari har matkurs, spesielt mange kurs om tradisjonsbakst. Men hun har også vedfyrt bakerovn og lager pizza og boller.

På de fleste kursene til Kari er kursdeltakerne med å lage maten, og får nyte et godt måltid tilslutt. Kari er utdannet husstellærer, det synes hun er godt å ha i bunnen når hun har kurs. Kurset på Fjøsakademiet hadde bare kvinnelige deltakere, men på kursene til Kari er det ofte med menn.

Lokalmatnytt møtte Kari Støfringsdal ved kursslutt i går.

Kari Støfringsdal ble intervjuet av Tove Østby.

På den første kurskvelden ble det bakt kake på helle/takke. Det ble laget tynn svellkake, potetkake, potetlefse med vanlig kokt potet og natronkake. På lørdag ble det laget flatbrød, lefse fra Jølster og fiskelefse.

Kling

Kursdeltakerne lærte å smøre lefse med kling. Kling er smør som er tilsatt enten fløte eller rømme eller begge deler. I tillegg er det finkornet sukker og litt kanel i. Dette blir blandet sammen og rørt slik at det blir glatt og fint, og tilslutt smøres det på leiven. Sukkeret skal smelte slik at man ikke kjenner det på lefsa.

Tradisjon

Kurset hette «Kaker til laurdagsnonsmaten slik bestemor laga dei’ – kake på takke». I kurset var det mye tradisjon. Vestlandet har veldig sterke tradisjoner på bakst på takke. Men det finnes også noen felles tradisjoner for hele Norge. Flatbrød er et eksempel som felles for hele landet. Det varierer litt på oppskriftene, men det er veldig lite. Også ei pannekakelignende røre som stekes på takke finnes i hele landet. Men det varierer litt om man bruker hevelse eller ikke, om man bruker søt melk eller sur melk, hvor mye mel man har i og hvor tykke de er, og hvor mange egg som puttes i.

-Det som er typisk for tradisjonsbaksten, slik som den var fra gammelt av, det er at det ble brukt lite sukker, lite smør og lite egg. For det var dyrt, og de hadde ikke så mye av det. De brukte mel, melk og hevelse. Det som var godt, det la de oppå. Det kunne være gomme, brunost eller kling. Det søte var på kaka, og ikke i kaka. Det holder jeg veldig fast på, og synes det er fornuftig, sier Kari.

Hun legger til at veldig mange barn liker på få ei kake i hånden. Hvorfor skal den være full av fett og sukker? Kaka er god selv om det ikke er noe på den, og når den blir litt kaldere kan man legge på smør og sukker, sirup, syltetøy, rømme eller prim. Da kan man bruke alt mulig på, helt uavhengig av hva som er i.

Når Kari har om hjertevennlig kost snakker hun om denne typen bakst. Da kan hver enkelt bestemme hva de vil legge oppå. Man kan gjerne bruke byggmel, ei blanding av byggmel og hvetemel. Da blir baksten grovere og sunnere.

-Det er ei fornuftig kake å bruke, sier Kari.

Kari Støfringsdal med noe av helgas bakst. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby