onsdag, desember 12, 2018

Look to Tingvoll – nyttige nøtter kan dyrkes i Norge

Nøtteplukking på Hatløya, øyen som er dekket av vill hassel. Foto: Kyrre Grøtan Foto: Ren Mat

I vinternummeret av Ren Mat som er ute i handelen nå, fokuseres det blant annet på nøtter. Selv om så å si alt vi spiser av nøtter i Norge er importert, kan både hassel, valnøtt, kastanje og mandel også vokse på våre nordlige breddegrader. Ren Mat forteller i en pressemelding at de har møtt entusiastene som høster ferske nøtter fra egen hage eller plantasje.

Nøtteplukking på Hatløya

Nøtter er næringstette og gode å knaske på. For ikke å snakke om supre i både bakst og middagsretter. Øya Hatløya er dekket av vill hassel.

Gjentatte studier har vist at inntak av nøtter gir redusert forekomst av en rekke sykdommer. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise en daglig håndfull.

– I et samfunnsperspektiv er det nyttig med nøtteproduksjon. Det er enkelt å produsere bærekraftig fullt ut, gir konsentrert kvalitetsnæring og kan være robust overfor ekstremklima, sier nøttedyrker Benjamin Bro-Jørgensen til Ren Mat.

Med 181 hasselbusker og 36 kastanjetrær har han og Irja Frydenlund utviklet Norges nordligste nøtteplantasje på Tingvoll, Nordmøre. Gartner Morten Bragdø fra Randesund Hagesenter tipser om hvordan du kan dyrke nøtter hjemme i egen hage.

– Nøttedyrking i Norge skal være en lun affære. Plant treet omkranset av andre trær, i le av en bygning, eller espaliert på husveggen sier han.

Det norske nøttemarkedet

Ren Mat har også besøkt Stine Svendheim og Nøtteblanderen i Oslo. Sammen med mannen undersøkte hun nøttemarkedet i Norge, og fant ut at tilbudet i matbutikkene gjerne besto av små poser til høye priser. Kvaliteten var variabel. Dette ville det gjøre noe med. Nå tilbyr de nøtter i løsvekt fra hele verden, 30-50 prosent av nøttene er økologiske.

Stine tipser om hvordan vi best kan oppbevare nøtter og om kvalitetsforskjell på tørristede nøtter og nøtter som er tilsatt ekstra fett.

Mange skal lage kaker med nøtter, nøttemelk, varmende gløgg og toddy, nøttekaker og nøttesteker til jul. Økologisk Norge lover oppskrifter i vinternummeret av Ren Mat. Men det kan lønne seg å sjekke hvilke nøtter man faktisk kjøper.

Hva med en merkeordning på «søppelmat»?

I vinterutgaven av Ren Mat har de undersøkt hva det innebærer når både mat, hud- og hårpleie fjerner seg stadig lenger fra naturen. Er det trygt å spise ferdigmat fra butikken, når hvis verken kombinasjonseffekter, den såkalte «cocktaileffekten», eller effekter på tarmflora er testet ut? Og hva med sjampoen eller hårfargen din?

Barn overskrider lett grensen for anbefalt inntak

Gjennom bearbeidet mat vi kjøper i butikken får vi i oss en cocktail av ulike tilsetningsstoffer daglig. Forfatter Eva Fjeldstad har fordypet seg i dette temae.

– En dagsmeny med smøreoster et par wienerpølser, en neve aprikoser og en brus gjør at et barn på 25 kilo overskrider anbefalt daglig inntak for alle de fire største gruppene av konserveringsmidler, forteller Eva Fjeldstad.

Kanskje kan økologisk mat være en garantist mot stoffer som kan ødelegge tarmflora og helse? Og hvorfor brukes ikke naturlige konserveringsmidler som eddiksyre og sitronsyre mer i norske matvarer?

Finnes det en «ny» Høybråten?

59 prosent av matvarekjøpene i dagligvarebutikker i Norge regnes som ultrabearbeidede. Det kan være ferdigpizza, potetgull, kjeks, brus og posesuppe, eller fiskepinner og kyllingnuggets. I Brasil oppfordres befolkningen gjennom myndighetenes kostholdsråd til å unngå å spise slik mat. Og i Chile må matvarer som bryter visse grenser for usunnhet inneholde merkeadvarsler. Finnes det en ny politiker av Høybråtens kaliber som tør fronte en lignende merkeordning i Norge?

Se til Chile: Dette er matvaremerkingens svar på advarsler på røykpakkene. Foto: Francisca Armas

Økologisk frisør – skremt av miljøgifter

Fra en kunde i helsevesenet fikk frisør Elisabet Bakken vite at hårfarge kunne spores i urinprøver flere uker etter farging. Det fikk henne til å legge om kursen og starte økologisk frisørsalong.

– Det er mange som hopper i stolen når de får høre at man kan finne de samme innholdsstoffene i bilvoks som i hårpleie, eller at det er miljøgifter i mange tannkremer, sier frisøren.

Noen miljøgifter oppkonsentreres i næringskjeden, som siloksaner. Disse stoffene finner vi mye av i hudpleie, hårpleie og kosmetikk.

– Man fraråder for eksempel gravide å spise ørret fra Mjøsa. Mange av miljøgiftene man finner i Norges største innsjø i dag, er faktisk ikke fra industri, men husholdninger generelt og kosmetikk spesielt, forteller Elisabet Bakken.

Kilde: Økologisk Norge er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme økologisk mat og landbruk. Vi arbeider praktisk og politisk gjennom våre prosjekter og regions-, fylkes- og lokallag. Økologisk Norge er utgiver av magasinet Ren Mat.

Ren Mat nr. 30 «Nyttige nøtter»