Mer norsk økologisk frukt og grønt krever effektiv verdikjede

Økologiske gulrøtter. Foto: Elin Rømo Grande.

Landbruksministeren inviterer til dialogmøte om økologisk grøntproduksjon. Det trengs flere økologiske grøntprodusenter i tiden fremover. AgriAnalyse har gjennomført en undersøkelse som viser at 1 av 5 konvensjonelle bønder har vurdert økologisk omlegging og gir viktig innsikt i hva som skal til for at bønder legger om.

Hvordan kan aktørene i dialogforum samarbeide for å løse problemstillinger innen verdikjeden for økologisk frukt og grønt? Spørsmålet blir stilt i dialogforum for økologisk landbruk når landbruksministeren samler aktører i økologisk landbruk for bedre samkjøring mandag 16. september. På oppdrag fra Landbrukets Økoløft har AgriAnalyse gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant norske bønder som kan vise hvordan bøndene selv ser på saken.

– Det norske markedet for økologiske varer har vokst de siste årene mer enn produksjonen, som medfører at den økte etterspørselen blir dekket av import. Det må være sentralt for diskusjonen i dialogforumet hvor viktig det er at norsk produksjon ligger i forkant av markedet slik at forbrukeren kan få tak i norske økologiske varer i tiden fremover, sier prosjektleder for Landbrukets Økoløft, Markus Brun Hustad.

Målet med spørreundersøkelsen var å få en bedre forståelse av hvordan både konvensjonelle og økologiske bønder tenker og vurderer sin produksjon, hvilke holdninger de har til økologisk produksjon, og hva som skal til for at flere skal legger om til økologisk produksjon i Norge. Undersøkelsen ble sendt ut til i underkant av 4.000 bønder, med en svarprosent på 34 prosent.

Prosjektleder Landbrukets Økoløft, Markus Brun Hustad. Foto: Marte Guttulsrød.

Ønsker å øke andelen norsk-produsert frukt og grønt i Norge

Satsning på grøntsektoren er et konkret resultat av året jordbruksoppgjør. Dette skal bidra til å øke andelen norskprodusert frukt og grønt i Norge. Det er blant annet satt ned et rådgivende utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren med leder Anita Krohn Traaseth. Utvalget ved leder stiller også i dialogforum for økologisk jordbruk og ønsker innspill til hvordan man kan samarbeide for å løse problemstillinger innen verdikjeden for økologisk frukt og grønt.

Frukt- og grøntsektoren er i vekst og utgjør om lag 12 prosent av verdiskapingen i landbruket. Sektoren har et stort innovasjonspotensial og forbrukertrender tyder på et økende markedspotensial, heter det i kapittel 4 Innovasjon og vekst i grøntsektoren i årets Jordbruksavtale.

Arealet for økologiske grønnsaker økte med 5,3 prosent fra 2017 til 2018, ifølge tall fra Landbruksdirektoratets årlige rapport. Omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen økte med 0,5 prosent i samme periode, mens det var noe nedgang for økologisk frukt og bær. Generelt økte omsetningen av økologiske varer i dagligvarehandelen med 8 prosent fra 2017 til 2018. Det er imidlertid nær umulig å vise reell etterspørsel når enkelte varer ikke finnes i butikk. Det er derfor grunn til å tro at disse tallene er kunstig lave. Også med tanke på vekst i omsetning gjennom direkte omsetningskanaler som andelslandbruk og REKO-ringer.

Lønnsomhet er nøkkelord for mange for økologisk omlegging

Undersøkelsen som er gjennomført viser at flere av bøndene som har lagt om til økologisk produksjon oppga at bedre økonomi og merpris var en av de viktigste grunnene til at de la om. Samtidig sier 38 prosent av de konvensjonelle produsentene at de ikke har lagt om til økologisk fordi de forventer dårligere lønnsomhet. Nesten er tredjedel av de økologiske produsentene oppgir at lønnsomheten har blitt bedre etter omlegging. For en tredjedel er lønnsomheten omtrent den samme.

– Lønnsomhet i økologisk drift er viktig skal flere bønder vurdere omlegging. Derfor er det de siste årene gjort noen grep for å redusere risikoen det er å legge om produksjonen. Vi ser at det er viktig å legge til rette for økologisk produksjon slik at den norske forbrukeren skal kunne velge norske økologiske produkter, sier Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag

– Det er en betydelig import av økologiske produkter, som vi kan produsere i Norge. Dette gjelder særlig frukt og grønt. Jordbruksavtalen 2019 har en særlig satsing på småskala frukt og grønt. Jeg vil utfordre økologiske bønder til å gripe denne muligheten, når ordningen trer i kraft fra 2020, sier Kjersti Hoff, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Jordbruksavtalen har en særlig satsing på småskala frukt og grønt. I dag er importen av økologisk frukt og grønt betydelig, sier Kjersti Hoff, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Det er en betydelig import av økologiske produkter, som vi kan produsere i Norge. Dette gjelder særlig frukt og grønt. sier Kjersti Hoff, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Lotte Shephard

Praktiske utfordringer

Blant de praktiske utfordringene som møter økologiske bønder svarer over halvparten at ugrasbekjempelse er den største utfordringen de har, mens nesten 20 prosent oppgir tilgang til gjødsel.

– Økologisk landbruk har en spydspissfunksjon for hele landbruket, og vi ser for eksempel at nye løsninger som kan erstatte sprøytemidler mot ugras og skadedyr også blir tatt i bruk av mange konvensjonelle dyrkere. Det er viktig for norsk landbruk at det blir prioritert nok midler til faglig utviklingsarbeid innen økologisk landbruk. Det kommer hele landbruket til gode, sier Kjersti Berge, fagkoordinator for økologisk i Norsk Landbruksrådgivning.

Konvensjonelle mener de kan lære av økologiske metoder

60 prosent av de konvensjonelle bøndene som svarte på undersøkelsen var helt eller delvis enige i påstanden om at konvensjonelt landbruk kan lære av økologiske metoder. Blant bøndene som før hadde produsert økologisk, men senere lagt om til konvensjonell drift, svarte 43 prosent at de hadde tatt med seg mer kunnskap om jord fra økologisk drift og inn i konvensjonell drift. I økologisk landbruk er forebygging sentralt, og mange økologiske bønder er pionérer innen arbeid for å bedre jordhelsen. En av disse er inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft, Hellek Berge, som driver kornproduksjon i Gvarv i Telemark. Jordhelse er et populært tema for både konvensjonelle og økologiske bønder, og Landbrukets Økoløft opplever stor interesse for jordmøtene som har blitt arrangert siste året.

Holdninger til økologiske bønder er bedret

Blant de økologiske produsentene oppleves det i stor grad at holdningene til økologisk produksjon har blitt bedre, både i samfunnet generelt og blant bønder i nærmiljøet. Flere bønder opplever at samfunnet er mer positivt til økologisk produksjon enn det bønder i nærmiljøet er. De som driver økologisk selv opplever at bøndene i nærmiljøet er mer positive enn det konvensjonelle bønder tror andre konvensjonelle bønder er. Av bønder som startet økologisk drift i tiden mellom 1980-1989 var det 82 prosent som mente at holdningene hadde blitt mer positive siden de startet.

– Denne undersøkelsen viser både at mange konvensjonelle bønder har vurdert omlegging, at holdningene har blitt bedre over tid, og at konvensjonelle bønder mener de kan lære av økologiske bønder. Det er tydelig at landbruket som helhet ønsker å se etter flere bærekraftige metoder, og at ved sikkerhet om lønnsomhet vil det kunne være flere som velger økologisk produksjon enn det er i dag, sier Markus Brun Hustad, prosjektleder for Landbrukets Økoløft.

– Det er gledelig at en av fem konvensjonelle bønder har vurdert å legge om til økologisk produksjon. Økologisk Norge vil stå på for å sikre avsetningsmuligheter for det de kan produsere og bidra til at det er god økonomi i økologisk drift. Resultatene viser også at økologisk jordbruk bidrar sterkt til å trekke det konvensjonelle jordbruket i miljøvennlig retning. Jeg er glad for at økobøndene nå i større grad blir verdsatt for sitt framtidsrettede arbeid og får den anerkjennelsen de fortjener, sier Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge.

Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge. Foto: Økologisk Norge.

Landbrukets Økoløft ønsker landbruksministeren og dialogforum lykke til med møtet og håper at møtet vil bidra med konkrete løsninger som leder til at norske bønder møter etterspørselen i grøntsektoren i årene som kommer.

Fakta om Landbrukets Økoløft

Landbrukets Økoløft er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Fylkesmannen, Norsk Landbruksrådgivning og Økologisk Norge. Prosjektet er et historisk samarbeidsprosjekt hvor et samlet norsk landbruk for første gang stiller seg bak å jobbe for økt økologisk produksjon i Norge. Prosjektet har valgt ut 30 inspirasjonsbønder som siden oppstarten i 2016 har holdt foredrag på over 100 møter for bønder over hele landet. Les mer her.

Fakta om undersøkelsen

AgriAnalyse har på oppdrag fra Landbrukets Økoløft utført en elektronisk spørreundersøkelse blant norske bønder. Målet med spørreundersøkelsen utført av AgriAnalyse var å få en bedre forståelse av hvordan både konvensjonelle og økologiske bønder tenker omkring og vurderer sin produksjon, holdninger til økologisk produksjon og hva som skal til for at flere legger om til økologisk produksjon i Norge. Undersøkelsen ble sendt ut til i underkant av 4.000 bønder, med en svarprosent på 34 prosent.

19 prosent av de konvensjonelle bønder som svarte på undersøkelsen sier at de har vurdert omlegging til økologisk produksjon. I «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer – rapport for 2018» oppgir Landbruksdirektoratet at 5 prosent av gårdene i Norge drev økologisk i 2018, og at det totale arealet for økologisk og i karens (gårder som er i prosess for omlegging) ligger på 4,7 prosent av totalt landbruksareal i Norge. Økologisk areal hadde en topp i 2009, og er siden noe redusert, men siden år 2000 har det økologiske jordbruksarealet mer enn doblet seg samtidig som det totale jordbruksarealet har gått ned. Veksten i markedet er stabilt positiv, og økte i 2018 med 8 prosent i dagligvarehandelen.

Kilde: Økologisk Norge