Norsk øl med aner fra vikingtiden stoppet i italiensk toll

Jeanette Lilleås fra Voss Bryggeri hadde gledet seg til presentere Kveikøl på ostesmakingen sammen med Lise Brunborg og Anna Haugstad Avdem Foto: Hilde Bergebakken

Da Kveikølet skulle være drikkefølge til den norske ostesmakingen på Eataly under Terra Madre, Salone del Gusto i Torino i helgen, ble ølet stoppet i italiensk byråkrati i tollen.

Norge har lange tradisjoner med å produsere øl, og vi vet kunnskapen går minst 1000 år tilbake. Vikingene lagde øl rundt om kring på gårdene sine, og tradisjonen gikk fra generasjon til generasjon til for rundt drøye hundre år siden. Da kom Renhetsloven av 1857 og satte en stor brems for meste av ølbrygging i Norge, og dermed mistet vi et mangfold av øl og våre gamle kunnskaper om ølproduksjon.

Øl på Kveik fra Voss

I områdene rundt Voss, Olden, Sogn og Fjordane og Hornindal har de klart å bevare kunnskapen om kveikøl. Dette er en gjærtypen som ble brukt om igjen og om igjen og oppbevart på forskjellige måter. Den kunne også gå i arv ifra generasjon til generasjon.Bilderesultat for kveikring

Kveikstokk er en av måtene den ble oppbevart på, dette var da en pinne som det var skåret hakk eller boret huller i og som da ble dyppet i bunnfallet for at gjæren skulle sette seg fast i hakkene eller hullene. Den ble så hengt til tørk, slik at den kunne legges i bryggekaret neste gang den skal brukes.

For 8 år siden flyttet Janette Lilleås til Voss for å starte eget bryggeri, og kom da bort i tradisjonen med å lage Kveikøl. Til ølet plukkes enebær som legges i varmt vann rundt 80 grader over natta. De må ikke koke, for da blir smaken bitter. Det smaktilsatte vannet  blir så kokt, slik at smaken blir karamellisert. Etterpå starter de gjæringen med kveik, den lokale unike gjærkulturen fra Voss som har overlevd gjennom generasjoner. Ølgjær fra kveik ligner på de østeuropeiske , men oppfører seg helt annerledes. Ølgjør overlevert på kveikringen fra brygging til brygging, og livner opp att uten at det blir andre bakterier enn de ønskelige. Kveik blir fermentert på 40 C som er dobbelt så varmt som normal øl-fermentering.

Aud Slettehaug viser oss tomme ølbokser – ølet står fast i Italiensk tollbyråkrati
Foto: Hilde Bergebakken

Kveikølet fra Voss

Kveikølet fra Voss skulle delta på oste- og ølsmaking på Salone del Gusto i Italia denne helgen, men kom aldri gjennom tollen. Janette Lilleås fra Voss Bryggeri skulle presentere ølet, men hadde kun noen bokser medbrakt i kofferten til hjelp.

Fast i tollen

– Vi har prøvd ‘alt’ forteller Aud Slettehaug som står på stand. Det er alltid store utfordringer med å få matvarer gjennom tollen, det er vi forberedt på – men dette ble uløselig for tollvesenet ser det ut til. Byråkratiet setter stopper for alt det ikke finnes retningslinjer for, og det finnes heller ikke retningslinjer som forklarer hva vi må gjøre for å få produktet gjennom tollen. Jeg har spurt hva vi kan bidra med til å oppklare, forteller Aud, men jeg får ikke noe dokument eller svar.  De nordiske land må jobbe for å få til mer flyt, det er for tungvindt å få nordiske matvarer gjennom tollen! Kanskje går det an å lage en App eller noe som rettleder til utfylling, og som oversetter slik at tollerne forstår. De norske produsentene som lager spesialiteter gir opp å få de eksportert – for de møter et akkumulerende byråkrati, sukker Aud.

 

Renhetsloven  stoppet mangfold

I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven»  Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» som ble innført i Bayern 23. april 1516.[7] Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. Renhetsloven er ofte misforstått som et middel for å sikre ølets kvalitet, dette stemmer ikke. Renhetsloven var mer et politisk pressmiddel for å sikre at hvete og andre kornslag var forbeholdt matvarer.

12. mars 1987 besluttet Den europeiske unions domstol at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for internasjonal handel med øl. I Norge ble loven opphevet i 1994, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser, som rismais eller sukker, til erstatning for noe av maltet.

Om ØL

Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdig drikke brygget på korn. Øl er kjent fra oldtiden, og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. I Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og i eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks. bark for å gi brygget smakHumle ble en del av oppskriften i det 12. århundret, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging. Dansk øl ble brygget med pors og malurt, inneholdt lite alkohol og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller tysk øl om de hadde råd, siden det var brygget med humle.