Rørosbaker’n har erobret 10 % av flatbrødmarkedet i Norge

Daglig leder Erik Lien hos Rørosbaker'n Foto: Hilde Bergebakken

Erik Lien er en energisk mann. Han smiler og forteller, og utstråler en inderlig dedikasjon for bedriften som familien har bygget opp. For det startet med farmor Annas lemser og hjemmebakst. Terje Lien, Eriks far, startet opp med Hjemmebakeren i 1996, men den første bedrifta måtte gi tapt etter noen år. Med erfaringene fra første forsøk ble Rørosbaker’n startet i 2005, og bedriften har nå 10 % av flatbrødmarkedet i Norge.

Erik var med fra starten på eiersiden i Rørosbaker’n, og gikk inn som markedssjef for tre år siden, før han overtok sjefstolen for 2 år siden. Pappa Terje ønsket å trappe litt ned, og jobber nå prosjektbasert med produktutvikling i Rørosbaker’n. Erik var opprinnelig utdannet sykepleier og jobbet på St. Olav fram til 2003, da han tok utdanning innen økonomi på Handelshøyskolen i Trondheim. Og med erfaring fra NTNU, Norsk Gjenvinning og TIDE, hadde han nok ballast til å ta fatt som oppgaven som bedriftsleder i familiebedrifta. – Det gir en ekstra motivasjon å bygge opp noe som er sitt eget, sier Erik, som eier bedrifta sammen med sin bror og far.

Flatbrød har tatt så av, at produksjonen av lemser, smultringer, lomper og andre mjuke produkter, er lagt på is. Men de nye lokalene har kapasitet til større produksjon, og nå jobbes det med flere harde produkter i grenselandet kjeks, snacks og knekkebrød.

Erik Lien bor i Trondheim, og der deler han kontor med Dagfinn Pedersen som er salgssjefen i Rørosbaker’n. Det er en fordel med nærhet til innkjøperne innen dagligvaren og storhusholdning, og veien til produksjonsenheten på Røros er ikke lang. De tre ansatte på fabrikken er dyktige folk, forteller Erik, så det blir rundt en pendling per uke opp til fabrikken i lokalmathovedstaden.

Display av alle flatbrødvariantene møter oss når vi besøker Erik Lien hod Rørosbaker’n Foto: Hilde Bergebakken

6 flatbrødprodukter

Rørosflatbrød er et robust flatbrød, med godt hold, og det er enkelt å bruke det til middagsmat, supper og spekemat eller å montere mat oppå til canapéer eller forretter. Rørosflatbrød finnes som 6 produkter; det er den store vanlig flatbrødpakken. Det vanlige flatbrødet leveres også i porsjonspakker som har blitt veldig populære over hele Norge. Det er faktisk de eneste porsjonspakkene som er tilgjengelige i Norge i dag eller at Korni ble borte. Hele 1,5 millioner porsjonspakker leveres til alle helseforetak, det norske forsvaret, offshore og øvrige hoteller, restauranter og kafeer.

Norge største produsent av økologisk flatbrød

Så er det tre smaksatte flatbrød og en økologisk variant. Det økologisk flatbrødet har ‘tatt av’ og blitt en suksess. Rørosbaker’n er den eneste volumprodusenten av økologisk flatbrød i Norge i dag. – Det er ingen tvil om at forbrukerne er mer opptatte av bærekraft, forteller Erik. Vårt økologiske flatbrød er produsert av debio-merket mjøl fra Kvelde Mølle. Vi har ingen veldig lokal leverandør på mjøl som har stort nok volum til det vi har behov for, forteller Erik, – men tyttebærene er lokal verdiskaping og et eksempel på deling av ressurser.

Trendy flatbrød med smak

Når Røros Food & Beverage Group presser ut saften av lokale tyttebær til bruk i sine perlende drikker, så blir skallet igjen. Skallet er fortsatt proppfullt av smak og antioksidanter, og gir en fenomenal smak til flatbrødet. Bak på pakkene er det forslag til hvilke typer mat de ulike smakene passer til. Erik forteller de hadde utviklet mange smaker etter mye prøving og testing. De har samarbeidet med restauranter, kokker, Matmerk, media, messer/marked, demo/sameksponeringer, kampanjer, IPSOS/AC Nielsen mv. De valgte da å sette tre av smakene i produksjon; tyttebær, karve og ramsløk.

Trendy flatbrød med gode smaker Foto: Hilde Bergebakken

Lokalmatnytt fikk med smaksprøver, og fant ut at Flatbrød med karve fra Innerøya passet ypperlig til kraftbaserte supper som kjøttsuppe og ertersuppe. Mens flatbrød med ramsløk er nydelig til stekt fisk. Det er testet til både ørret og harr. Kjøp en pakke av hver smak, så kan du teste ut. Det er forslag til bruk og smaks kombinasjoner bak på pakkene. På markeder som Rørosmartnan mm kjører Rørosbaker’n ofte tilbud med 4 ulike pakker til en hundrelapp. Vi ønsker å vise at flatbrød ikke er noe som kun gamle folk spiser, – du kan lage utrolig kul og moderne mat med flatbrød, forteller Erik.

Nye lokaler og økte markedsandeler

Rørosbaker’n investerte i sentrumsnær tomt og nye lokaler istedenfor å bli med i fellesskapet blant matbedriftene i Havsjøveien. De har også sikret seg nabotomta i fall det blir behov for produksjons utvidelser. Erik syns det er godt å være herre i eget hus, da har de frihetsgrader i forhold til framtidig vekst og dagens drift. Det er gjort tunge investeringer som har gitt betydelig effekt. Rørosbaker’n vinner stadig markedsandeler på flatbrød. Erik sier det har vært riktig for dem å konsentrere seg om flatbrød en periode. Selv om lemsene og de mjuke produktene var høykvalitetsvarer, så var markedssituasjonen beintøff og lønnsomheten lav. Etterspørselen ble for lav. Derfor konsentrerte de seg om flatbrødet, og det har gitt resultater. – Vi er inne i bra sortimentet hos mange profiler hos Coop, Meny og Rema, ASKO og Servicegrosisten, men har fortsatt et stort og uforløst potensiale hos for eksempel Kiwi . Vi håndterer avtalene, bestillingene og leveransen til hovedgrossistlagrene til disse direkte selv, forteller bedriftslederen.

-Salget til mindre kunder håndteres på en bra måte av Rørosmat. Rørosmat har 20 års jubileum i år, og da skal økologisk flatbrød være med som et av jubileumproduktene med jubileumlogo på esken forteller Erik, som er glad for samarbeidet med det øvrige matmiljøet på Røros.

Lyse fine og effektive produksjonslokaler med kapasitet for å øke produksjonen ytterligere. Ereik Lien og Rolf Knutsen på bildet. Foto: Hilde Bergebakken

Overgang fra papirpose til pakke

Da vi gikk over fra papirpose til kartong på flatbrød økte fyllingsgraden på pall med hele 50 %, forteller Erik. I tillegg er det mye mindre brekkasje på flatbrødet, og enklere å presentere i butikk. Vi jobber mye med butikkleddet for å få bra eksponering. Det holder jo ikke at lokalmaten havner bortgjemt på nederst hylle, sier han, og han syns at butikkkjeden har et tydelig og klart ansvar for å gi lokalmat plass i sin butikk. Skal man få til verdiskaping lokalt og på norsk mat, så må jo maten vises når kundene skal handle! Han forteller også at de jobber med sameksponering me dandre produsenter, som for eksempel skinke fra Grillstad og flatbrød fra Rørsobaker’n.

Tilfører god bruttofortjeneste til kjøpmannen

Videre utvikling vil være å erobre enda større markedsandeler. De ser på avtaler med flere hoteller, restauranter og off-score, og servfølgelig videre utvikling med de store kjedene. ASKO og Servicegrosisten har 90% markedandeler i Norge. Rørosbaker’n vet de har et produkt som tilfører god bruttofortjeneste til kjøpmannen, samtidig som produktene har et godt prisnivå ut til kunde. Lokalmat har hatt en god økning i flere år, men det er en tøff konkurranse med mange produsenter over hele landet. Og selv om økningen i lokalmatmarkedet ser ut til å ha stagnert ett par år, tror Erik at potensialet er veldig stort. Men dagligvaren må være villig til å gi produktene plass uten å ta større påslag på lokalmat enn de gjør på andre produkter.

Matbørsen som norsk fenomen

Det norske folk er veldig opptatte av pris, og ofte går dette fokus på bekostning av kvalitet. – Matbørsen på hvor den billigste handlekurva til enhver tid finnes, styrer mye av markedet, sier Erik. Når det kommer spørreundersøkelser så svarer nordmenn at de ønsker mangfold, – men når de står med en handlekurv i handa velger de ofte de samme produktene som de alltid har gjort i den butikken de får dem billigst. Erik sier at fokus på billig mat ofte gjelder i uka, men at når helga kommer så velger nordmenn mer høykvalitets mat og unner seg noe ekstra.

Forslag til oppskrifter finnes bak på eskene Foto: Hilde Bergebakken

Mat for mons

Hva syns du er god ‘mat for mons ‘ selv da når du virkelig skal unne deg noe godt, spør Lokalmatnytt. Erik er veldig glad i mat, og glad i å lage mat sammen med samboeren og sine to barn. – Jeg må jo alltid innom butikkene å Røros å ha med ‘spikkjipølse’ hjem til familien, ler han. Jeg kjøper også med Røroskjøtt sine produkter da de ikke er veldig tilgjengelige i Trondheim. Men mye annet god lokalmat kjøpes også der han bor, og i tillegg til norsk mat, er han glad i Sushi og Thaimat. Når han pendler til Røros er det godt å få med seg en Sushi-middag på Sckankebua eller en kjøttmiddag på Grillhuset Røroskjøtt.

Et måltid jeg husker særdeles godt, forteller Erik, er da de var en vennegjeng på farens hytte ved Aursunden. De plukket ferske kantareller og dro innom Stensaas og kjøpte med seg mørbrad av reinsdyr. Det er utrolig godt kjøtt, og smakte perfekt til kantarellene vi hadde plukket.

Rørsobaker’n liker godt å være herre i eget hus. Det nye bakeriet ligger i utkanten av Røros sentrum. Foto: Hilde Bergebakken