Småbrukerne gjør comeback

Virgenes andelsgård i Vestfold. Foto: Alexandra Devik

Norske forbrukere vil ha kortreist mat og handler stadig mer mat gjennom alternative salgskanaler, melder Økouka. Etterspørselen etter økologisk mat er langt større en hva vi produserer i Norge og det er et stort potensial for å dyrke mer mat på norsk jord. Er dette starten på småbrukernes comeback? Det er tema på et av seminarene i Økouka Småbrukernes comeback 2.0 i dag på Bruket i Oslo. Link til arrangement.

Noen av de fremste i landet på småskala grønnsaksproduksjon er invitert til å dele av sin kunnskap og erfaring på Småbrukernes comeback 2.0, arrangert av Økologisk Norge, Framtiden i våre hender – Oslo lokallag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Seminaret vil se nærmere på hvordan forbrukernes etterspørsel etter lokal og økologisk mat gir nye muligheter for småbrukere. I tillegg til hvordan man kan bygge opp en produksjon, tenke helhetlig med agronomi og økonomi, og hvordan alternative salgskanaler og nettverk er avgjørende for måten å drive på.

Foto : Økouka

Øke selvforsyningsgrad og klimavennlig matproduksjon
Er småskala landbruk møtepunktet mellom satsing på jordbruket, fornøyde forbrukere, fornøyde gårdbrukere, bedre helse og bedre miljø?

I en undersøkelse gjort blant medlemmer i norske andelslandbruk av Telemarksforskning, kom det fram at de ikke bare ønsker kortreist mat, større forbruk og utvalg av økologisk mat, men de ønsker å støtte det lokale landbruket. De synes politikerne burde prioritere miljø i langt større grad. Forbrukerne i Reko-ringer er enige, men er også opptatt av åpenhet rundt produksjonen, dyrevelferd og kvalitet.

– Ikke bare må forbrukernes etterspørsel etter norske, økologiske grønnsaker møtes, men å spise mer grønt og mindre kjøtt er fordelaktig både for klima og for helsa vår, sier Alexandra Devik, prosjektleder i andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge. I et selvforsyningsperspektiv burde vi også produsere mer mat selv, og derfor ønsker vi med dette seminaret å legge til rette for at det skal være enklere å komme i gang med egen grønnsaksproduksjon.

Alternative salgskanaler – hva er det?
Andelslandbruk og REKO-ringer er to salgskanaler som har hatt stor fremvekst de siste årene. Felles for disse er at det ikke er noe mellomledd mellom produsenten og forbrukeren, og produsenten får 100 prosent av salgssummen. I andelslandbruk inngås en avtale for ett år av gangen, der ansvar, risiko og avling deles mellom partene. Gjennom Reko-ringen bestiller forbrukeren varer hos en eller flere produsenter via en facebookside, og henter varene på avtalt plass og tid.

Siden oppstarten i 2006 er 81 andelslandbruk etablert, og over 8600 personer fikk i 2017 maten sin på denne måten. Reko-ringen Norge startet opp i november 2017, siden da er 30 ringer etablert, 60 000 kunder er tilknyttet de ulike reko-ringene og ca. 300 produsenter selger varer.


Hvorfor så populært?
– Det er tydelig at det er et behov for salgskanaler utenom de store matvarekjedene, da responsen hos både forbrukeren og produsenten er såpass stor. For produsenten er det lettere å komme i gang, med lavere oppstartskostnader og produksjonen trenger ikke være så stor, sier Alexandra Devik.

– I REKO-ringen er fordelene for produsenten at de når ut til en kjernegruppe med forbrukere raskt og enkelt, får markedsført seg og fortalt historien sin, får bedre kontakt med kunden og deltar i et fellesskap med andre produsenter, forteller Rebekka Bond, som er prosjektleder for Matnyttig, et prosjekt i regi av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som REKO-ringene er en del av.


Samarbeid på tvers og langs
Småbrukernes comeback 2.0 arrangeres av Økologisk Norge, Framtiden i våre hender – Oslo lokallag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Seminaret er en del av Økouka Oslo, en unik arena for faglag og miljøorganisasjoner for å samarbeide om felles overlappende interesser.

– Her samarbeider jordbruket på den ene siden, Økologisk Norge som både har jordbruks- og forbrukerperspektivet og Framtiden i Våre Hender med miljøperspektivet. Det viser hvilken unik arena Økouka er – der miljøbevegelse og jordbruket kan gå hand i hand og diskutere felles utfordringer og muligheter, sier Kathrine Kinn, prosjektleder i Økouka og nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.