Undergraver kvalitetsmerkene på mat

Matbransjen undergraver opprinnelse og kvalitetsmerking på mat Foto: regjeringen

Det brukes store ressurser på merkeordninger for mat. Samtidig driver bransjen uærlig markedsføring som undergraver kvalitetsmerkene skriver Nationen på lederplass.

Dårlig uttelling og merker motarbeides

Nationen konkluderer med at Forbruksforskere finner lite gjennomslag av fine merkeordninger for norsk mat. Når alt kan merkes «Lofoten», blir det mindre verd å produsere mat i Lofoten. Det er vel slik at ærlighet i produksjon og presentasjon er mer verd enn alskens merkeordninger, og hvis bransjen undergraver sine egne ordninger – er det de med etikken i behold som vinner fram.

Matindustrien vanner ut ordningen selv

Dårlig sikt for kvalitetsmat, skriver et knippe forbruksforskere her i Nationen. Kvalitet og lokal tilknytning er viktig for forbrukerne. Men ressursbruken på ulike merkeordninger står ikke i stil med uttellingen i butikkhylla. Forskerne levner såkalte beskyttede betegnelser lite gjennomslag hos forbrukerne. Det kan dessverre skyldes at matindustrien selv gjør sitt beste for å utvanne ordningen.

«Tørrfisk fra Lofoten» er en beskyttet geografisk betegnelse. Ordningen, som i dag omfatter 27 norske produkter, har et nøye regulert rammeverk for å sikre at forbruker faktisk får det som selges inn på pakken. Men i handledisken vil forbruker også finne fisk merket med «Lofoten» som i virkeligheten er fisket ved Island. Betyr begrepet «Lofoten» egentlig så mye?

Kalkunbacon – et navn som forleder forbrukeren – det er ikke bacon. Illustrasjonsfoto.

Kalkunbacon og Botswana-kjøtt

Nationen peker videre på at dersom matbransjen oppfører seg uærlig, kan ingen merkeordninger bringe troverdigheten tilbake. Falsk Lofoten-fisk er ett eksempel, fenomenet «kalkunbacon» et annet. Det er altså ikke bacon, men derimot skiver av kalkunlår med vann, E-stoffer og potetmel. Når slikt (ifølge industrien) lett kan erstatte det ekte svinekjøttet, blir begrep som «edelgris» lite verd.

Merkeordninger og -regler kan også være villledende i seg selv. Kjøtt som har vokst og er slaktet og skåret i Botswana kan merkes «produsert i Norge av Nortura». Det er innenfor regelverket, mener Nortura. Det er mulig. Men er det ærlig og anstendig?

Dyrevelferd for dyra skyld

Dyrevelferdsmerker som bygger på menneskets behov for å tilegne dyr menneskelige egenskaper, er mindre relevant for dyrene. Norske dyreadferdseksperter har her i avisen pekt på at dyrevelferd er målbar, og at den ikke handler om menneskelige konstruksjoner av hva som representerer et akseptabelt liv for andre arter.

Det er dyrenes adferdsbehov, herunder muligheten for å utføre en adferd, som må i fokus når det er snakk om fagbegrepet dyrevelferd, påpeker Foreningen norske etologer. Dyr som målbart har det bra, har det bra selv uten merker laget for og av menneskers etikk.

Kunnskap, kjærlighet og ærlighet

Før myndigheter og næring bruker enda mer penger på merkeordninger, er det betimelig å gå i seg selv. Så lenge matindustrien selger potet fra flomålet i Østfold som «Fjellmandel», og så lenge «Hallingskarvet lam» kan komme fra både Buskerud og Telemark,er det nok å rydde opp i.

Vår mat må merkes med kunnskap, kjærlighet og ærlighet. Ikke med føleri, omtrentlighet og det rene bløffmakeri.

Kilde: Nationen