Vet du at det finnes to typer kanel?

Kanel er ikke alltid kanel Foto: illustrasjonsfoto pixabay

Kanel er ikke lokalmat i Norge, men vi krydrer ofte lokalmaten vår med kanel. Og visste du at det finnes to typer kanel?

Det finnes to typer kanel man kan få kjøpt i norske butikker, cassiakanel og ceylonkanel.
Den vanligste kanelen man får tak i er cassiakanelen og den finner du på de fleste norske matbutikker. Den andre kanelen er ceylonkanel og den finner du stort sett på helsekostbutikker, men nå begynner også flere matbutikker å ta den inn.

Ekte kanel og en skadelig etterligning

Ceylonkanelen kalles også ofte for ekte kanel, den er gjerne litt dyrere og den blir utvinnet fra innsiden av barken på kaneltreet. Cassiakanelen er bare en etterligning av ceylonkanelen og kommer fra et helt annet treslag. Den inneholder opptil 10 ganger så mye kumarin som ceylonkanelen, og det er kumarinet som er skadelig for oss. Kumarin kan nemlig være skadelig for leveren og det er faktisk slik at Mattilsynet advarer mot for høyt inntak av kanel på grunn av kumarinen, og spesielt bør man begrense inntaket hos barn. Les mer om rådene fra Mattilsynet her.

En tommelfingerregel er at dersom det ikke spesifikt står på kanelen at det er ceylonkanel så er det mest sannsynlig cassiakanel.

En rekke helsefordeler

Kanelen har en rekke helsefordeler for den er full av antioksidanter, den er anti-inflammatorisk, den reduserer risiko for hjerteproblemer, forbedrer insulinfølsomhet (bra spesielt for diabetikere), den reduserer blodsukkeret, reduserer risiko for sykdommer som alzheimer og parkinson, kan beskytte mot kreft og forebygger sopp –og bakterieinfeksjoner.

Storforbrukere bør begrense inntaket av kanel

Mattilsynet anbefaler de som har et jevnt høyt forbruk av kanel, for eksempel via grøtspising, kanelbasert te eller kanelbasert kosttilskudd, om å begrense inntaket sitt. Kanel inneholder stoffet kumarin som kan gi skade i leveren.

Anbefalingen er basert på en vurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i 2010.

Kanel har et naturlig innhold av stoffet kumarin, som er med på gi kanel den smaken den har. Det viser seg at kumarin kan gi skader i leveren.

Haug med kanelstenger på hvit bakgrunn

Stoffet kumarin i kanel kan gi skader i leveren ved svært høyt inntak.

Grøtspisere utsatt

Spesielt utsatt er små barn (1- og 2-åringer) som regelmessig spiser havregrøt med kanel og barn som jevnlig drikker kanelbasert te.

Voksne som regelmessig spiser havregrøt med kanel, drikker kanelbasert te eller tar kanelbaserte kosttilskudd (kaneltabletter) kan også overskride grensen for hva som anses som trygt.

Konsum av andre matvarer med kanel, som for eksempel pepperkaker og kanelboller, gir ikke grunn til bekymring selv i perioder hvor disse spises oftere.

Reparerer seg selv

Det varierer hvordan folk reagerer på kumarin. Mindre skader på leveren merker man i hovedsak ikke. Skadene er forbigående og leveren reparerer eventuelle skader selv når man reduserer inntaket av kumarin.

Hvor går grensen?

Tabellen under illustrerer hvor mye kanel ulike aldersgrupper kan ha på grøten og hvor mye kanelbasert te de kan drikke før tolerabelt daglig inntak (TDI) for kumarin overskrides.

Tolerabelt daglig inntak (TDI) sier noe om hvor mye et menneske kan få i seg daglig av et stoff gjennom et helt liv uten at det medfører helseskade.

Aldersgruppe Antall gram kanel på grøten daglig før TDI overskrides (en teskje kanel veier 2,7 gram) Antall dl kanelbasert te daglig før TDI overskrides
1-åringer 0,2 gram Ikke beregnet
2-åringer 0,3 gram Ikke beregnet
4-åringer 0,4 gram 0,6 dl
9-åringer 0,7 gram 1,0 dl
13-åringer 1,2 gram 1,5 dl
Voksne 1,4 gram 1,9 dl